Norge og nordmenn har hatt en dominerende tilstedeværelse på verdenshavene siden vikingetiden. I USA og på østkysten av Canada feirer man hvert år 9. oktober som offisiell Leiv Eriksson-dag, til minne om våre forfedre som var de første europeiske oppdagerne av det amerikanske kontinentet; et halvt årtusen før Columbus kom haltende etter.
Vikingene – verdens beste sjøfarere
Her i Norge har vi Vikingskip-museet på Bygdøy i Oslo som dokumenterer de svære og flotte vikingskipene som uanfektet kunne krysse åpent hav i høye bølger og sterk vind for tusen år siden. Selv i dag er det en imponerende bragd å kunne frakte mengder av folk, husdyr, mat og annen nyttelast i åpne båter over store og stormfylte strekninger, slik vikingene gjorde. Moderne studier av kjøl, skrog og generell utforming av vikingskipene viser at de er optimalt utformet til å kunne manøvreres perfekt både på åpne havstrekninger som på landgrunna nær kysten. Bra gjort uten verken datamaskin eller moderne, matematiske formler og ferdigheter til hjelp.
Kon-Tiki, polfarerne og Thor Heyerdahl
Lille Norge har hatt store oppdagelsesreisende, som for hundre år siden dro i seilbåter av tre til både Sydpolen og Nordpolen. Vi kartla store deler av Sørishavet og presterte mer enn de store verdensmaktene kunne med sine mye større ressurser. Nansen og Amundsen er fortsatt verdensberømte oppdagere, på samme måte som Thor Heyerdahl ble det et halvt århundre senere. Han beviste at urbefolkningen for tusenvis av år siden kunne ha krysset verdenshavene med enkle seilbåter bygget av siv eller balsatre.
Moderne løsninger
For hundre år siden var det svært vanlig at norske gutter mønstret til sjøs og dro utenlands allerede fra 14-årsalderen. Norske lasteskip bidro sterkt til utvikling av verdenshandelen. Først med seilskuter, senere med dampskip og dieselmotorer. Sjøfartsnasjonen Norge har alltid eksistert, men har endret innhold gjennom tidene. Da det ble stort behov for å frakte olje og gass verden rundt var det norske tankbåtrederier som var størst i hele verden (noe de for så vidt fortsatt er).
Oljeutvinningen i Nordsjøen og på vår egen sokkel skapte etterspørsel etter hardføre supply-båter som kunne gå ut til plattformene uansett værforhold. Den dag i dag er norske båter regnet som best egnet til å operere i verdens tøffeste havområder. Norske verft sliter med å bygge like mange skip som i «gamle dager». De utkonkurreres i pris på både arbeidskraft og stål. Men norsk teknologi og skipsdesign er fortsatt så bra at vi nå eksporterer dette verden over.