Alle seilbåter over en viss størrelse er påkrevd å ha motor i tillegg til seil. Dette for å kunne manøvrere trygt til og fra kai, inne i båthavner osv. Mange bruker en liten påhengsmotor til dette formålet. Litt større båter har gjerne innebygget motor med begrenset størrelse. Uansett vil forbruket av diesel eller bensin til en seilbåt utgjøre ekstremt lite penger i løpet av en sesong. Å seile fra A til B er rimeligere enn selv det å sykle landeveien samme distansen. For syklistene forbrenner tross alt kalorier der de peser av gårde, mens seilerne kan lene seg mer tilbake om bord og nyte turen og utsikten, samt stillheten. For det er noe eget å sitte på havet og skue utover, uten å ha den evinnelige motorduren i bakgrunnen.
Dyp eller kort kjøl
En seilbåt er en båt som, naturlig nok, benytter seg av kraften fra vinden til å bevege seg fremover fra A til B. Kjølen under båten hjelper å stabilisere når vinden blåser som verst. En dyp kjøl motvirker vindens kraft i den forstand at båten ikke krenker – legger seg over til siden – i sterk vind, som den naturlig ville gjort med en kort kjøl og/eller rundt skrog.
En kortere kjøl gir mer ustabilitet i ruskevær og kraftig vind, men tillater manøvrering på grunnere vann. Det er aldri galt uten å være godt for noe…
Ett eller flere skrog
En seilbåt kan i utgangspunktet ha ett, to eller tre skrog; enskrogs-båter, katamaran eller trimaran. Her hjemme i Norge er ett skrog det mest vanlige, mens en katamaran (med to skrog) er et gøyalt innslag mellom de mange seilbåtene med ett skrog færre. Katamaraner er de båtene som ser ut som to flytebatonger ved siden av hverandre. Som understellet på et sjøfly.
Katamaraner har i utgangspunktet bedre stabilitet – og komfort – enn en seilbåt med kun ett skrog. En trimaran har enda større komfort enn det igjen. Alt med forbehold, selvsagt. Her hjemme i Norge, med både høyere bølger og mer vind enn mer eksotiske steder av verden, vil en enskrogs-båt være mest egnet i typisk, norsk vær.
Skroget i seg selv på en seilbåt er gjerne kun ett lags dypt. På seilbåter som skal forsere både isfjell og andre fysiske hindringer anbefales naturlig nok flere lag skrog. Dette sikrer at båten beholder flyte-evnen – også etter eventuelle «penetrerende sammenstøt», som det så fin heter på fagspråket.